Skrift, størrelse og kontrast: slik velger vi i skjermtypografi

Når jeg underviser i skjermtypografi, starter jeg med en enkel forskjell: en tilskuer i et webinar har ikke tid til å studere teksten. Et navnekort står på skjermen i fem til åtte sekunder, en bulletliste i kanskje femten. Da er det ikke skriftens personlighet som avgjør, men om øyet finner det viktige umiddelbart.

Derfor er verktøykassen vår mindre glamorøs enn mange tror. Den består av noen få godt utprøvde skrifter, en fast skala for størrelser, en kontrastmåler og tre ulike skjermer vi alltid tester på. Alt annet bygger vi oppå dette.

Kursdeltakerne får samme utgangspunkt. Før de tegner noe eget, ser de hvordan en og samme setning oppfører seg i ulike skrifter, slik at valgene deres hviler på observasjon og ikke på smak alene.

Vi bruker i hovedsak skrifter uten smådetaljer som forsvinner når videoen komprimeres. Tynne seriffer og hårfine streker blir uskarpe i en strøm med lav bitrate, og små tegn som l, I og 1 flyter sammen hvis skriften ikke skiller dem tydelig.

Et enkelt triks er å skrive ordet «Illustrasjon 1001» i kandidatskriften og se på det i halv størrelse. Hvis du må myse, er skriften ikke egnet til skjermtekst, uansett hvor pen den ser ut i et eksempelark.

Vi anbefaler også å begrense seg til to skriftfamilier per prosjekt, ofte bare én med flere snitt. Det gjør grafikken roligere og gjør det enklere å lage nye kort senere uten at uttrykket glir fra hverandre.

• Åpne bokstavformer og tydelig skille mellom l, I og 1
• Minst tre snitt: normal, halvfet og fet
• Gode tall med lik bredde for tabeller og tidskoder
• Ingen hårfine streker som tåler komprimering dårlig

Mange velger skriftstørrelse ved å se på sin egen store skjerm under arbeidet. Det er en klassisk feil. Tilskueren ser kanskje videoen i et lite vindu ved siden av en chat, eller på en mobil i hånden.

Vi arbeider med en fast skala der hovedtekst aldri går under en viss andel av bildehøyden, og der sekundærtekst som rolletitler følger et fast forhold til navnet. Skalaen skrives ned før første kort tegnes, og hele prosjektet holder seg til den.

I kurset lar vi deltakerne eksportere et kort og se det i miniatyr. Det som ikke kan leses der, er for lite. Øvelsen tar to minutter og sparer mange rettelser i kontrollrunden.

Kontrast er vanskeligere i video enn på papir, fordi bakgrunnen endrer seg. Et hvitt navnekort kan være perfekt mot en mørk kulisse og nesten usynlig når taleren flytter seg foran et vindu.

Vi måler kontrasten mellom tekst og flate med en enkel kontrastmåler og krever en trygg margin, ikke bare akkurat nok. Der bakgrunnen varierer, legger vi en rolig, halvtett flate bak teksten framfor å håpe på det beste.

Husk også at skjermer viser farger ulikt. Et grått som ser kontrastrikt ut på en kalibrert skjerm, kan falme på en billig bærbar. Derfor ser vi alltid på resultatet på minst én enkel skjerm før vi sier oss ferdige.

• Mål kontrast mot lyseste og mørkeste punkt i bildet
• Bruk en rolig flate bak teksten når bakgrunnen beveger seg
• Test på en lysssterk og en mørk skjerm

Et layout som fungerer med «Navn Navnesen» kan falle fra hverandre med et ekte, langt etternavn og en rolletittel på to linjer. Vi tester derfor alltid med det faktiske innholdet fra oppdragsgiver, og med verstefallet i tillegg.

Det samme gjelder tall og forkortelser. En tabell med lange norske sammensatte ord oppfører seg annerledes enn en med korte engelske betegnelser, og linjeskift havner sjelden der man ønsker uten å ha sett det.

Slik testing er også grunnlaget for kontrollrundene. Når oppdragsgiver får se grafikken med sitt eget innhold, kan de godkjenne konkrete ting, ikke en tom mal.

Ingen av disse metodene krever dyr programvare. Du kan gjøre det meste i et vanlig grafikkprogram og en enkel videoredigerer, så lenge du har en fast rutine: skala først, kontrast målt, miniatyr sjekket, ekte innhold testet.

Jeg ber deltakerne føre en kort sjekkliste for hvert prosjekt. Den blir med dem videre og gjør neste oppdrag raskere, fordi de ikke begynner på nytt hver gang.

Det jeg ser oftest i kurset, er at små justeringer i størrelse og kontrast gjør mer for lesbarheten enn et nytt skriftvalg. Derfor bruker vi tid på det som virker kjedelig, og mindre på det som bare ser spennende ut.

• Fast størrelsesskala før design
• Miniatyrtest av hvert kort
• Verstefallstekst i alle layouter