Slik velger vi farger og former som tilhører kunden alene

Jeg starter aldri med en fargepalett. Jeg starter med det kunden allerede har: en logo på et gammelt brevark, et produktfoto, noen slides fra forrige webinar, kanskje en brosjyre som aldri ble trykt. Alt dette legger jeg ut på ett bord og ser etter det som går igjen. Ofte er det en tone, en kontrast eller en måte å beskjære bilder på som kunden ikke har merket selv.

Deretter spør jeg om hvem som skal se grafikken, og på hvilken skjerm. En kursholder som sender ut til folk på telefon trenger andre valg enn en som viser opplæring på et stort lerret. Fargene må tåle begge deler, og det er lettere å bestemme når bruken er klar før et eneste fargekart er åpnet.

• Samle alt eksisterende materiale på ett sted
• Noter hva som går igjen i farge, form og bildebruk
• Avklar skjermstørrelse og lysforhold hos seerne

Jeg velger få farger. Vanligvis én hovedfarge, en mørk og en lys nøytral, og en aksent som brukes sparsomt. Alt over dette blir fort uoversiktlig i et informasjonskort som bare vises i noen sekunder. Aksenten er forbeholdt det seeren skal legge merke til, for eksempel et nøkkelord i et diagram eller en pil i en prosess.

Så tester jeg paletten på de verste tenkelige kombinasjonene: lys tekst på lys bakgrunn, aksentfarge over et bevegelig bilde, mørk tekst på en projektor i et rom med dagslys. Verdiene noteres som heksakoder og som RGB, slik at den som senere bygger slides eller video kan hente dem uten å gjette.

• Hovedfarge, to nøytrale og én aksent som utgangspunkt
• Test kontrast på verst tenkelige bakgrunn
• Lagre verdiene i flere fargeformater

Mange stopper ved farger og glemmer formene. Likevel er det ofte avrundede hjørner, tykkelsen på en strek eller en fast vinkel på en kant som gjør at grafikken kjennes som kundens egen. Jeg lager en liten formfamilie på tre eller fire elementer: en boks, en linje, en markør og kanskje en avgrenset fargeflate bak teksten.

Formene skal være enkle nok til at du kan tegne dem for hånd. Det er en god sjekk. Klarer du ikke skissere en markør på et ark på ti sekunder, blir den vanskelig å holde konsekvent gjennom en hel kursserie. Og konsekvens er det som får seeren til å kjenne igjen avsenderen uten å lese logoen.

Jeg ser ikke på andres profiler for å finne inspirasjon i detaljene. Jeg bruker heller kundens egne ord, om de er rolige, direkte eller leken, og oversetter dem til former og farger. Når en palett ligner mistenkelig på noe kjent, flytter jeg hovedfargen og endrer forholdet mellom flatene til den står på egne bein.

Det gjelder også kombinasjoner som er så vanlige at de ikke sier noe. En blå flate med hvit tekst og en oransje knapp er mulig, men den tilhører ingen. Jeg spør derfor alltid: hva ville kunden valgt hvis ingen hadde sett det før? Svaret er sjelden det fargerike, men det er nesten alltid mer presist.

• Start fra kundens ord, ikke fra andres design
• Flytt hovedfargen hvis paletten minner om noe kjent
• Unngå kombinasjoner som kunne tilhøre hvem som helst

Før jeg bygger noe, lager jeg ett ark med paletten, formfamilien og tre eksempler på bruk: et navnekort, et informasjonskort og en diagramskisse. Kunden får arket og leser det med eget innhold i hodet. Det er her innvendingene kommer, og de er billige å ta på dette stadiet.

Kunden godkjenner innholdet, altså ordlyd, navn og tall. Jeg godkjenner ikke på deres vegne, og jeg endrer ikke fakta for at noe skal se bedre ut. Kommer det rettelser, noterer jeg runden og hva som ble endret. Først når arket er signert av kunden, går jeg videre til ferdige filer.

• Ett ark med palett, former og tre bruksområder
• Kunden godkjenner innhold, ikke bare utseende
• Hver rettelsesrunde noteres

I modulen om farger og visuell identitet går vi gjennom nøyaktig denne rekkefølgen med dine egne eksempler. Du tar med materiale fra et reelt prosjekt, bygger en liten palett og en formfamilie, og får tilbakemelding før du ferdigstiller arket. Du trenger ikke vite noe på forhånd, men du bør ha et konkret prosjekt å jobbe med.

Målet er ikke at du skal bli grafisk designer. Målet er at du skal kunne ta egne valg om farger og former, begrunne dem overfor en oppdragsgiver og levere et uttrykk som er ditt eget. Det er et realistisk mål for et kurs, og det er nok til at grafikken din blir lettere å forstå.