Spørsmålet vi får oftest
På kurset kommer det samme spørsmålet nesten hver gang vi går gjennom informasjonskort og layout: hvor mye tekst kan jeg ha på ett kort? Deltakerne har ofte en presentasjon der alt ligger samlet, og de er redde for å miste noe hvis de deler opp. Spørsmålet er forståelig, for den som lager kortet kjenner innholdet og leser raskt. Den som ser webinaret, leser kortet første gang, ofte på en liten skjerm og samtidig som taleren snakker.
Svaret vårt er ikke et fast tall, men en tommelfingerregel som holder i de fleste tilfeller: ett kort har én hovedtanke. Hvis du må bruke ordet «og» for å beskrive hva kortet handler om, er det trolig to kort. Det høres strengt ut, men i praksis gir det rolige skjermbilder og tilhørere som faktisk følger med på det taleren sier.
Les kortet slik tilhøreren gjør
Den enkleste testen er å lese kortet høyt for deg selv i det tempoet en tilhører trenger. Mange undervurderer hvor lang tid det tar å lese en overskrift, tre punkter og en kort forklaring, og samtidig få med seg hva taleren sier. Som tommelfingerregel bør kortet kunne tas inn på noen få sekunder, og det som ikke kan tas inn på den tiden, hører hjemme på et eget kort eller i et vedlegg.
Be gjerne en kollega som ikke kjenner innholdet om å se på kortet i noen sekunder, og så fortelle hva det handlet om. Fikk personen med seg hovedpoenget, fungerer kortet. Fikk hun bare med seg halve, er det for mye på det, eller rekkefølgen er uklar. Denne testen tar fem minutter og avslører mer enn en lang gjennomgang alene ved skrivebordet.
- Les kortet høyt i tempoet til en førstegangsleser
- La en person utenfor prosjektet se det i noen sekunder
- Spør hva kortet handlet om, ikke om det var pent
Rekkefølge slår mengde
Når et kort føles overfylt, er problemet sjelden bare mengden tekst. Oftere er det rekkefølgen som er uklar: øyet vet ikke hvor det skal begynne. Et kort med seks linjer og en tydelig inngang kan fungere bedre enn et kort med tre linjer der alt har samme størrelse og vekt. Overskriften skal være det første man ser, understøttende tekst det andre, og eventuelle detaljer det siste.
I kurset viser Silje hvordan du bruker størrelse, avstand og plassering for å styre blikket, uten å ty til flere farger eller rammer. Et godt grep er å skrive ned hvilken rekkefølge du ønsker at tilhøreren skal lese i, og så sjekke om layouten faktisk leder dem dit. Stemmer ikke rekkefølgen, hjelper det lite å korte ned teksten.
Test på ekte innhold
Mange bygger en fin mal med korte, ryddige eksempeltekster, og blir overrasket når de legger inn det virkelige innholdet. Navn er lengre enn forventet, en tittel går over to linjer, og et tall trenger en enhet som ikke fikk plass. Derfor er prinsippet vårt at kort og layout testes på ekte innhold så tidlig som mulig, helst allerede mens malen fortsatt er en skisse.
Samle de tre lengste og de tre korteste tekstene du faktisk skal vise, og legg dem inn i malen. Hvis kortet fungerer med begge ytterpunktene, tåler det resten av webinaret også. Fungerer det bare med de korte tekstene, må du enten gi kortet mer rom, redusere skriftstørrelsen innenfor lesbare grenser, eller dele innholdet. Slike justeringer er mye lettere å gjøre før du har laget femti kort.
- Bruk de lengste tekstene dine, ikke de pene
- Sjekk navn, titler og tall med enheter
- Juster malen før du lager flere kort
Når du bør dele opp
Det er et tydelig tegn på at et kort bør deles når taleren må si «og så til slutt» mens kortet fortsatt står på skjermen. Da leser tilhørerne foran taleren, og oppmerksomheten splittes. Et annet tegn er at du har måttet krympe skriften for at alt skal få plass. På en liten skjerm blir tekst som er under en viss størrelse rett og slett ikke lesbar, uansett hvor god kontrasten er.
Å dele opp betyr ikke at presentasjonen blir lengre eller kjedeligere. Tre rolige kort som kommer i takt med talen oppleves ofte som raskere enn ett tett kort som blir stående. Hvis du er usikker, lag begge versjonene og vis dem til en person som ikke har sett innholdet før. Svaret kommer som regel raskt, og det er sjelden det tette kortet som vinner.
Slik jobber vi med det på kurset
På kurset bygger du informasjonskort av ditt eget materiale og får tilbakemelding underveis. Vi starter ikke med en perfekt mal, men med et kort som er for fullt, og går sammen gjennom hva som kan fjernes, flyttes eller deles. Du ser selv hvordan rekkefølge, avstand og størrelse endrer hvor raskt kortet kan leses, og du lærer å begrunne valgene dine overfor en oppdragsgiver.
Målet er ikke at alle skal ende opp med samme uttrykk, men at du har en arbeidsmåte som holder: ett poeng per kort, tydelig rekkefølge og test på ekte innhold. Det er realistisk å få dette på plass i løpet av kurset, men som all praksis blir det sikrere jo flere kort du lager og tester i egne prosjekter etterpå.
Det finnes ikke et magisk antall linjer som passer alle kort. Det som gjelder, er ett poeng per kort, en rekkefølge øyet kan følge og en test på ekte innhold med en som ser kortet for første gang. Er du i tvil, del opp. Rolige kort i takt med talen leses oftere enn tette kort som blir stående, og det er tilhørerens lesing som avgjør om grafikken gjør jobben sin.
