Start med ett spørsmål: hva skal seeren kunne etterpå?
Det første jeg gjør før jeg i det hele tatt tar fram blyanten, er å skrive én setning om hva seeren skal kunne eller forstå når diagrammet er borte fra skjermen. Mange diagrammer blir for fulle fordi de prøver å forklare hele temaet, ikke den ene prosessen taleren faktisk snakker om i disse minuttene.
Hvis setningen din trenger ordet «og» to ganger, er det ofte et tegn på at du egentlig har to diagrammer. Det er helt greit. To enkle diagrammer som følger hverandre i videoen fungerer bedre enn ett som må leses i flere minutter og som taleren hele tiden må peke på.
Skriv setningen på et ark og la den ligge ved siden av skissen. Når du senere er i tvil om et steg, en pil eller en etikett hører hjemme, spør du bare om den hjelper seeren å nå dette målet. Hvis ikke, tas den bort.
- Én setning om hva seeren skal kunne etterpå
- Ett diagram per prosess, ikke per tema
- La målsetningen ligge synlig under hele arbeidet
Er innholdet egentlig en prosess?
Et forklarende diagram passer best når noe skjer i en rekkefølge: et steg følger av et annet, noe sendes videre, noe godkjennes eller avvises. Hvis innholdet i stedet er en liste med likestilte punkter, er et informasjonskort ofte et bedre valg, og da trenger du ikke tegne piler i det hele tatt.
Test dette ved å si prosessen høyt uten bilder. Klarer du å si «først, så, deretter» uten å famle, har du en rekkefølge diagrammet kan bygge på. Famler du, er det ofte innholdet som må ryddes før grafikken kan lages, ikke tegningen som må bli bedre.
I kurset ser vi ofte at deltakere kommer med et ferdig innhold fra en presentasjon og vil «gjøre det om til et diagram». Da må vi først finne ut hvilke deler som faktisk henger sammen som en prosess, og hvilke som bare er bakgrunnsinformasjon som hører til i talen.
- Si prosessen høyt: først, så, deretter
- Likestilte punkter hører oftere hjemme på et kort
- Rydd innholdet før du begynner å tegne
Hvor mange steg tåler skjermen?
Seeren ser diagrammet i et bestemt tempo som du ikke kan styre. Derfor bør du telle stegene tidlig. Som en arbeidsregel prøver jeg å holde meg til fire til seks steg synlige samtidig. Er det flere, deler jeg diagrammet i to deler eller lar steg tre til fem vokse fram ett om gangen.
Tenk også på hvor mye tekst hvert steg bærer. Et steg med to korte ord er lesbart på en mobil. Et steg med en hel setning er det sjelden. Hvis du må ha mer tekst, flytt den til talen og la diagrammet bare vise nøkkelordet for steget.
Skriften må kunne leses på en liten skjerm i et webinar der noen sitter på telefon. Jeg tester alltid ved å se diagrammet i frimerkestørrelse. Hvis jeg fortsatt ser rekkefølgen og kan lese stegene, er det trygt. Hvis ikke, er det for mye på flaten.
- Fire til seks steg synlige samtidig
- Maks ett til tre ord per steg som hovedregel
- Test diagrammet i frimerkestørrelse
Skisse på papir først, program etterpå
Jeg anbefaler å skissere for hånd før du åpner noe grafikkprogram. På papir er det billig å flytte på ting, og du ser raskt om rekkefølgen leses fra venstre mot høyre eller ovenfra og ned. Den retningen bør stemme med hvordan resten av videoen er lagt opp.
Når skissen er klar, ber jeg gjerne en kollega eller oppdragsgiver lese den uten forklaring. Det som må forklares muntlig, er det som må endres på tegningen. Dette tar ti minutter og sparer ofte mange timer med omarbeiding senere i prosessen.
Først da bygger du den ferdige versjonen. Da vet du hvilke former som trengs, hvilke farger som skiller stegene fra hverandre, og hvor det må være luft. Det gjør også at animasjonen blir enklere, for du vet allerede hva som skal komme inn først og hva som kan bli stående.
- Skisser på papir før programmet åpnes
- La noen lese skissen uten forklaring
- Det som må forklares muntlig, må endres
Hvem godkjenner innholdet, og når?
Et diagram som forklarer en prosess, påstår noe om hvordan ting henger sammen. Derfor må innholdet godkjennes av den som eier faget før du bruker tid på ferdig grafikk. Avklar hvem det er, og be om en skriftlig bekreftelse på stegene og ordene som skal stå på skjermen.
Planlegg en kontrollrunde etter skissen og en etter den ferdige versjonen. Hold rundene smale: i første runde vurderer oppdragsgiver bare innholdet, i andre bare utseendet og detaljene. Blander du dem, ender du ofte med endringer i innholdet når alt allerede er animert.
Avtal også hvor mange rettelser hver runde rommer, og hva som skjer hvis innholdet endres etter godkjenning. Det høres formelt ut, men det er det som gjør at samarbeidet fungerer rolig når fristen nærmer seg og alle har travelt.
- Avklar hvem som eier innholdet
- Skill innholdsrunde fra utseenderunde
- Avtal omfang for rettelser på forhånd
Format, farger og oppfølging i videoen
Til slutt går jeg gjennom det praktiske. Hvilken oppløsning skal videoen ha, og kommer den til å vises på stor skjerm i et rom eller på en liten skjerm hjemme? Er fargene valgt med nok kontrast mot bakgrunnen, også for seere som ser dårlig? Disse spørsmålene tar to minutter, men feiler du her, merkes det i hele videoen.
Sjekk også hvordan diagrammet skal leveres: som stillbilde, som animert klipp med gjennomsiktig bakgrunn eller som del av en ferdig videofil. Filformatet avgjør hvor mye redigeraren kan justere etterpå, så det bør avtales før du lager sluttversjonen.
Hvis du kan svare ja på alle punktene i denne artikkelen, er du klar til å bestemme deg. Svarer du nei på noen, har du fått en konkret liste over hva som må avklares først, og det er en bedre posisjon enn å starte på tegningen uten å vite det.
- Avklar oppløsning og skjermstørrelse
- Kontroller kontrast mot bakgrunnen
- Avtal leveringsformat før sluttversjonen
En god sjekkliste sparer deg for omarbeiding. Når målet er formulert, innholdet er en ekte prosess, stegene er få nok, skissen er testet, godkjenningen er avklart og formatet er valgt, kan du trygt gå videre til ferdig diagram. Det er denne rekkefølgen vi øver på i modulen om forklarende diagrammer, med dine egne eksempler og tilbakemelding underveis.
